Mandag 24/9

Morgenstund har gull i munn; tilogmed på en mandag. Det er en velsignelse å ha god tid til å nyte disse timene når dagen er helt ny. Jeg leser aviser og drikker kaffe på senga, og har gått til anskaffelse av en fabelaktig, liten radio. P2 har blitt en nær venn.

Jobben min tillater i perioder denne type gudegitte virksomhet.

Jeg er i gang med en ny plate, den vanskelige andreplata (!), og jeg ser helt klart at omstendighetene rundt denne er nye, ukjente sådane. Da jeg skrev låter til Quiet Exit hadde jeg god tid; 25 år, for å være eksakt, og plata lyder deretter. Det var komposisjoner uten definert mottaker. Nå er jeg bevisst min rolle som kommunikatør, ikke bare observatør, og det er en bevissthet jeg prøver å kvitte meg med. Det er lett å bli for fokusert på målet, det store målet langt der fremme, og ikke klare å beholde nerven og energien i øyeblikket, slik en god låt krever.

Men livet er sjelden fritt for friksjon og konflikt. Det finnes alltid noe å skrive om som IKKE er strategiske brev til et definert, svært, kjønnsløst vesen (slik et platekjøpende, radiolyttende publikum fort kan sees som). Det finnes selvsagt hitmakere som er slike strateger, og det på en glimrende måte, men det er ikke helt heldig innenfor min tradisjon som låtskriver.
Det låter kanskje litt mer stilig og 2007-esque å si at man gjerne vil være "kynisk og strategisk" i sin jakt på hits, men jeg er redd det er en tøffere oppgave enn man kanskje tror. Og kanskje en oppgave jeg ikke er så hypp på å ha.

Det vanskelige er å være oppriktig og tilstede i de nye låtene. Ikke være for klar på hvor de skal ende opp. Det viser seg nemlig å være et handicap i jakten på de gode låtene.

Det er ikke til å legge skjul på at jobben(!) som artist til tider oppleves som en absurd affære. Det å kreve publikums tid, tilogmed penger, er noe man ikke skal ta lett på. I perioder går det nærmest automatikk i å gjøre nettopp det, heldigvis!, men jeg lar meg forbløffe av artister som påstår at de aldri ser det komiske i dette kravet om "å bli tatt på alvor" til enhver tid. Rammene for en artist er ganske diffuse, de reguleres av subjektive, relative krefter. Det kan avogtil være slitsomt. Jeg liker det konkrete, det absolutte.

 Selvfølgeligheter, dette. Men mandag morgen innbyr til å gjøre opp status, til å betrakte ens jobb fra et sobert perspektiv.
Og mandag morgen innbyr til å jobbe. Nå skal jeg jakte på gode låter, med konkret disiplin.

See ya!
Elvira

 

Go to next diary entry ..