Fredag 8.februar 2008

Å spille inn plate er en vidunderlig ting. Det er hardt, møysommelig arbeid, men få ting er mer rewarding. Fullt fokus på

min musikk, mitt band og det som i noen uker er mitt studio. Dette er neppe et særegent fenomen, men akkurat nå er det MITT liv, og det er jeg uforbeholdent takknemlig for.

Jeg har forberedt meg lenge, og det som begynte med en låt er nå blitt tretten, og de har alle en egen, sterk karakter. Det er en deilig opplevelse, å se at man klarer å materialisere ideene man har rålset med i lang tid; de funker! Halleluja!

Det absloutte fokuset har sine ulemper; alle utenforstående blir lett avvist som inntrengere, selv små barn som ikke kan snakke (!) virker truende. Jeg vil beholde fokus og energi... helt til jeg innser hvor pretensiøs denne ekskluderingen må virke på andre enn de som er her. Uansett, recordinga må få lov til å være hellig, jeg må få lov til å være litt streng og selvsentrert. Man har ikke råd til å utsette seg selv for livets små og store trivielle farer, ikke akkurat nå!

Vi spiller inn en låt som heter Damaged Goods, en deilig rocka ballade, tørre trommer, varm vokal, verdens fineste basslinjer. Trond (gitarist/produsent)

og Christer (trommis/produsent) mener at låta burde ha et Neil Young-varmt sound, jeg er enig. Det blir en cry-worthy låt!

Neste uke blir vår siste i studio. Det er brutalt og trist, vi vil gjerne flytte inn i studio, sove under flygelet!  Men lang tids hardt arbeid og lange dager har gjort oss til usiviliserte troll, vi har godt av mer søvn og...mer søvn.

Ikveld skal jeg dog være semi-normal og gå på middag til kjære venner (som atpåtil er sofistikerte! oppegående!), jeg håper jeg er noenlunde gjenkjennelig. Jeg gleder meg.

God helg!

Hilsen Elvira